Denne historien starter med at jeg sitter og skal ta en blodprøve på et legekontor:

– Er det mange som besvimer når nålen nærmer seg armen, spør jeg.

– Det er noen som besvimer. Det er først og fremst menn, sier hun som tar prøven.

– Hvorfor besvimer ikke damer?

– De er sikkert herdet på en annen måte enn menn.

– Er du redd for noe?

– Jeg har tomatsuppeskrekk.

– Du kan ikke være i samme rom som en tomatsuppe?

– Nei, da får jeg helt panikk.

– Vi har alle vårt. Takk for stikket.

– Vel bekomme.

Etter denne samtalen spør jeg ChatGPT om hvor vanlig tomatsuppe-skrekk er og får til svar: «Tomatsuppeskrekk, også kjent som tomatsuppefobi eller lycopersiconophobia, er ikke en velkjent eller vanlig fobi».

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

ChatGPT anbefaler meg nå å oppsøke profesjonell psykolog eller terapeut dersom fobien påvirker livskvaliteten og ødelegge mitt dagligliv. ChatGPT lurer på om jeg trenger behandling og støtte.

Tomatsuppe-skrekk er åpenbart ikke noe du bør å ta lett på.

Den vanligste fobien

Jeg må innrømme at jeg aldri før har hørt om lycopersicoaphobia. Jeg må derfor google fenomenet. Slik oppdager jeg at begrepet dekker alle som er redde for tomater eller ketsjup.

Fenomenet må ikke forveksles med det stjernekokk Eyvind Hellstrøm driver med, som ikke er fobi, men ketsjup-hat.

Google forteller at 10 av 100 mennesker får en fobi på et eller annet tidspunkt i livet og at fobier er vanligere blant kvinner enn menn. Sosial angst er den vanligste fobien i verden.

Tomater og sosial angst kan sikkert kombineres, men her er jeg faglig usikker.

Les også: − Unnskyld, jeg fikk visst ereksjon

Dette får meg til å tenke på min venn Pål som har slitt med tomatskrekk hele livet. Han liker heller ikke ost.

En gang Pål og jeg var på Peppes Pizza på Solli plass, så bestilte Pål en pizza uten tomater og ost. Da kom kokken ut for å se på oss. Jeg tror kokken ble sjokkert.

Det er her grunn til å spørre om du ville vært gift med en kar som ikke vil spise smeltet ost. Jeg tror at menneskeheten ville dødd ut dersom alle var som Pål. I matveien.

Posesuppens lave status

Når tomatsuppe er så alvorlig at det har sin egen diagnose blir jeg nysgjerrig. Jeg spør kona om dette og får til svar at man må skille mellom posesuppe og suppe som er laget fra grunnen av på for eksempel Brunkollen.

Dette er et sted i Bærumsmarka hvor man kan gå en passe lang tur midt i uken og få en hyggelig opplevelse sammen med gode venner, og jeg mistenker at smaken av suppa da blir påvirket av at man blir i godt humør av turen, men det benekter kona.

Jeg lurer så på om dette kan han noe med posesuppens lave status i samfunnet å gjøre.

Kan det være at de tomater du har knust selv er bedre enn de andre har gjort til pulver for deg, at det enkle rett og slett ikke er det beste?

Les også: Ekte helter spiser frykt til frokost

Jeg tror ikke man kommer særlig langt i dette landet ved å gå rundt å si at man elsker tomatsuppe fra Toro, og det er noe man i så fall bare kan gjøre dersom barna etter suppen får servert pannekaker som det har tatt lang tid å steke og at det unnskylder det der med posen.

For meg personlig kommer tomatsuppen mye an på om det er et halvt kokt egg til hver, men jeg ser jo at egget kan tolkes som et forsøk på bestikkelse, at man pimper noe tynt, blekt og smakløst skvip som folk kan få angst av, men la nå det ligge.

I en krangel om tomatsuppe vil jeg si at det bedre med et magert forlik enn et fett accompli.